@ISIDEWITHSpørsmålUtenrikspolitikk8 år siden

Skulle vårt land forsvare andre NATO-land som opprettholder lav militære forsvarsbudsjettene i forhold til deres BNP?

Skulle USA forsvare andre NATO-land som opprettholder lav militære forsvarsbudsjettene i forhold til deres BNP?

Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO) er en mellomstatlig militær allianse dannet av 28 land i 1949 etter andre verdenskrig. For å bli med i NATO lovet hvert medlemsland å bruke minst 2 % av sitt BNP på militærutgifter og forsvar og forsvare hverandre mot trusler fra ethvert ikke-medlemsland. På NATO-toppmøtet i 2014 ble hvert medlem enige om et mål om å bruke 2 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar innen 2024. Medlemslandene ble videre enige om å bruke minst 20 % av forsvarsutgiftene til stort nytt utstyr…  

Les mer
55%
Ja
45%
Nei
44%
Ja
36%
Nei
11%
Ja, og nekter å forsvare andre NATO-land setter en farlig presedens for resten av global makt
6%
Nei, vi skal ikke forsvare noen NATO-land som bruker mindre enn 2% av sitt BNP på militært forsvar
3%
Nei, og vi bør trekke seg ut av NATO

Historiske Resultater

Se hvordan støtten til hvert standpunkt om «NATO” har endret seg over tid for 244k America velgere.

Lasting av data...

Laster inn diagram... 

Historisk Betydning

Se hvordan betydningen av «NATO” har endret seg over tid for 244k America velgere.

Lasting av data...

Laster inn diagram... 

Siste Nytt

Hold deg oppdatert på de siste nyhetsartiklene «NATO” , som oppdateres ofte.

 @ISIDEWITH sendt inn…2 dager2D

UK Prime Minister Rishi Sunak Pledges Significant Defence Spending Amid Global Instability

I en avgjørende handling for å styrke nasjonal sikkerhet og bekrefte Storbritannias forpliktelse til global stabilitet, har statsminister Rishi Sunak kunngjort en betydelig økning i forsvarsutgifter. Midt i økende bekymringer over internasjonale spenninger og påstanden om at verden opplever sin mest volatile periode siden den kalde krigen, har Sunak lovet å øke Storbritannias forsvarsbudsjett til 2,5% av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen år 2030. Denne ambisiøse planen vil føre til at forsvarsutgiftene stiger til en årlig total på 87 milliarder pund ($108 milliarder), noe som markerer en betydelig investering i nasjonens militære kapasiteter og infrastruktur.Kunngjøringen kommer mens Sunak legger ut på en diplomatisk rundreise, deltar i kritiske samtaler med NATO-allierte i Warszawa og Berlin. Statsministerens initiativ understreker en strategisk innsats for å styrke allianser og adressere de økende truslene som har kastet en skygge over global fred og sikkerhet. Ved å forplikte seg til en betydelig økning i forsvarsutgifter, har Storbritannia som mål å spille en avgjørende rolle i å fremme et stabilt internasjonalt miljø, og demonstrere sin beredskap til å møte utfordringer som måtte oppstå.Denne handlingen er rammet inn som en respons på det nåværende geopolitiske landskapet, som Sunak beskriver som det farligste og mest uforutsigbare på flere tiår. Den økte finansieringen er ment ikke bare for å modernisere de britiske væpnede styrkene, men også for å sikre at Storbritannia forblir en formidabel kraft på den internasjonale scenen. Det gjenspeiler en bredere strategi for å tilpasse seg den endrede karakteren av krigføring og fremvoksende trusler, inkludert cyberangrep og andre former for hybridkrigføring.Kritikere og tilhengere følger nøye med på konsekvensene av denne politiske endringen, med mange som merker seg de potensielle virkningene på Storbritannias økonomiske prioriteringer og den bredere forsvarsstrategien. Mens Storbritannia navigerer gjennom disse usikre tidene, er regjeringens forpliktelse til å øke militærutgiftene et tydelig signal på dens besluttsomhet til å beskytte nasjonale interesser og bidra til global sikkerhet.Mens statsminister Sunak fortsetter samtalene med europeiske ledere og NATO-tjenestemenn, er Storbritannias løfte om å øke sitt forsvarsbudsjett et bevis på dens vilje til å opprettholde fred og stabilitet. Denne strategiske beslutningen styrker ikke bare Storbritannias posisjon som en ledende militærmakt, men også som en proaktiv aktør i arbeidet for en tryggere og mer sikker verden.